Frelse og helbredelse i Quintanilla, Sacaba

Det er mørkt i Sacaba når mengheten kommer sammen på onsdagskveldene under taket de har satt opp på tomten i Quintanilla, Sacaba. Vi er på besøk for å se hvordan denne flokken lever med Gud og hvordan de har det når de samles. Selvsagt skal vi ha både undervisning og drama, men Jacobo som leder arbeidet er opptatt av at vi skal se at det som kjærligheten til Jesus som samler og driver barna her. (Størstedelen av flokken er barn opp til 15-16 år) Når vi ankommer er lovprisningen i full gang. Den lille jenten fra søndagsmøtet leder. Slått, nok en gang, av salvelsen over livet hennes, får vi ikke kamera fram før hun er ferdig med sangen og en ny gruppe overtar. Flere grupper av barn leder lovsangen på skift. Her er det barna som kjører møtet sammen med Jacobo som leder og holder ting sammen. Noen andre voksne kjører lyd og jobber i kulissene. Ansiktene stråler som av Moses. Jesus-smilene lyser opp i kveldsmørket. Når lyden svikter roper Jacobo med sin hese og kraftige røst: "Snakk sammen". Tar pausen mer enn 20 sekunder, roper han igjen: Snakk mer sammen. Og alle snakker i munnen på hverandre og ser ut til å ha det veldig gøy. Så er alt i orden og utestemmen til Jacobo lyder på nytt: Niños - Silencio. Og stille blir det. Forbausende stille. Så er det vår tur! Teamet kjører to dramastykker og når de stiller spørsmål til ungene har de tatt poengene og er begeistret. Så er det forventet at jeg skal si litt også. Kommer ikke på noe annet å si enn å prate om Moses som hadde et skinnende ansikt etter å ha møtt Gud. Jeg spør om de har hørt om Moses. "Ja", roper de. Om de husker at Moses var på fjellet, og hva han gjorde der? "Han møtte Gud", svares det med høye og tydelige stemmer. På spørsmålet om det hadde skjedd noe med ham da han kom ned igjen, kommer de ikke på dette med det skinnende ansiktet med det samme. Men forslagene er der likevel. "Han hadde blitt gammel", var det en som foreslo. "Han hadde fått skjegg", mente en annen. Latteren runget før en gutt litt ute på siden, kom på at det skinte av ansiktet hans. Vi var enige om at vi ikke skulle dekke til ansiktene våre slik som Mose gjorde, men la det skinne så alle kunne se hvor god Gud er og hva Jesus har gjort for oss. Reza delte så evangeliet og inviterte til frelse. Her og der i forsamlingen kunne vi så vidt se bevegelse i noen sjenerte hender. Ungene som satt rundt ropte begeistret og pekte på dem. "Han er ny, hun er ny, de rakte opp hånden, de trenger å ta imot Jesus". Ivrig pekte de på de sjenerte frelsesøkende. Og Jacobo gikk rundt, tok dem i hånden og leide dem fram, en etter en. De tok alle imot Jesus og Gud møtte noen av dem på en sterk måte. En dame med smerter i brystet og noe galt med hjertet, ble momentant helbredet. Seks stykker ble frelst, og vi priste Gud der vi satt på lasteplanet på Davids Pick-up på vei til Dumbo, for å spise dagens siste måltid. Dette er bare så godt å være med på. Personlig har aldri sett ting skje på denne måten før, men det var jo det vi var invitert til. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg har brukt et helt år på å glede meg til treffe disse vennene igjen. Tidligere på dagen hadde vi to samlinger med barn i ulike aldrer i menigheten i Cruce Taquiña. Det har vært travle dager, men Gud virker så strekt i alt vi er med på. Litt berøring av sykdom har vi hatt siste to dagene, men Gud gir styrke på nytt for hver og en. Takk for all forbønn og støtte. Vi kjenner at mange ber! Norleif