Tilbakeblikk

Nå har det gått fire måneder siden vi var i Bolivia og mye har skjedd både her og der. Det er ikke helt fritt for at neste teamtur har begynt å ta form i tankene. Tidspunktet er bestemt, tankene og hjertet jobber, vi ber og planlegger. Og vi ser på bilder og tenker på mennesker. Vi lengter og gleder oss. Gud velsigne arbeidet og folkene i Bolivia, På Filippinene og i India med styrke og kraft til å leve i framgang, i vekst, i kjærlighet og nåde. Mange mennesker i disse landene har gjort store inntrykk på oss, de har betydd mye for oss og de ligger på hjertene våre daglig. Slik opplever jeg det i alle fall og kjenner på en stadig berøring i hjertet når jeg husker tilbake på barn som løper avgårde for lykkelig å vise andre en t-sjorte de har fått. Eller en gutt som fikk seg bibel etter å ha bedt til Gud om en i lengre tid, kommer fram på møtet og leser som en gammel predikant. Gleden i øynene på mennesker som etter lengre tids sykdom kunne gjøre hva som helst de ikke hadde kunnet gjøre på lenge, etter at Guds helbredende kraft rørte ved dem. Mange, mange som tok imot Jesus, ble døpt og fylt med den Hellige Ånd. Tankene på et folk som ikke har så mye, men som har lært seg å leve i tro og høster rikt av det de sår. Alt dette gir meg stor glede. Guds rike går fram og vi får være med på det. Halleluja

Youth Camp Mindorro oppsummert (Filippinene)

Naa har vi sneket oss til en pc paa Seaview Dive Shop paa White Beach, et feriested paa vestkysten av Mindorro. I gaar var siste dagen for vaar ungdomsleir her. Den ble avsluttet med daap paa en strand ved landsbyen Amazona, ikke langt fra Core. 39(!) ungdommer, av i alt 50 deltagende lot seg doepe og vi hadde feiring, lovsang, daap og badetur, alt kombinert. En kombinasjon vi anbefaler alle aa proeve ;o)

Her er noen bilder:

Vi er ikke sikre paa tallene, men i forhold til daap var 10 doept fra foer. Naar det gjelder aa ha tatt i mot Jesus og bli doept i den Hellige Aand var ogsaa tallene hoeye. Det som er sikkert er at ingen gikk utberoert fra leiren. Vi er saa takknemlige til Gud. Ogsaa for aa la oss moete de lokale menighetslederne og apostlene,som pastor Santi fra Katatobo-befolkningen (Mangyan) og pastor Joey, han med fiskeundrene, for de som har hoert den historien. DOJ! Disciples of Jesus

Underet Alejandro

Manger husker Alejandro som for noen måneder siden kom bort i en høyspentledning under arbeid på et stillas og falt ned og brakk ryggen. Siden har han vært lam i begge beina. Mange i Norge og her i Bolivia har bedt for ham og hjulpet til med å betale regningen for sykehusoppholdet. Da vi var hos ham forrige uke var der stor framgang å se siden ulykken og vi oppfordret alle til ny innsats i bønn. I går var vi hos Alejandro igjen. Før vi kom fikk to av oss kunnskapsord om at vi spesielt skulle fokusere på skader i den høyre hoften, så vi la hendene på denne og bad og proklamerte Herrens legedom. Under bønnen sa Alejandro at han for første gang kjente en varme som kom i den ene foten. Mens vi bad løftet vi litt i føttene hans, vekselvis og bøyde knærne. Blutselig kjente vi at hans egne forsøk på å løfte tok vekt fra der hvor vi holdt. Et par ganger bøyde han knærne selv. Dette hadde han aldri kunnet gjøre før, siden ulykken, og det var viljestyrte bevegelser. For første gang følte han også når vi tok på ham. Det var ikke slik permanent, men innimellom. Vi spurte om han ville opp å stå. Det ville ham. Flere ganger løftet vi ham opp i stående stilling, og et par ganger satte han den ene foten under seg slik at kroppen hans løftet seg. Han var begeistret over framgangen og sa at smertene han hadde hatt i ryggen også var forsvunnet. All framgangen er Guds undergjerning. Alejandro trener i tro hver dag. Han ivrer etter å komme seg opp av den sengen og han lovte at neste gang jeg kommer til Bolivia skal han være helt frisk. Han takker og priser Gud og vi gjorde en avtale om å treffes inne byen og ta en kopp kaffe sammen neste gang. La det stå her på bloggen så det ikke glemmes. Alejandro ber oss innstendig om å takke alle i Norge som støtter ham i bønn og ber oss fortsette med det. Også for oss som team var det en veldig oppmuntring og læring i å være med på dette. Flere fikk fra Gud ting vi skulle gjøre, og troen ble satt i verk og hver gang var der nye tegn på forbedring. Pastor Edgar, som var med, salvet ham med olje i Herrens navn og bad troens bønn og stod veldig på for å se helbredelsen fullført. Og det er vår overbevisning at Alejandro skal bli like frisk og sterk som han var før ulykken inntraff.

På toppen av Andes

Overskrifta er ei overdriving på den måten at det finnes hundrevis av toppar i Andesfjella som er høgre enn den vi var på igår, men likevel kjentes det som om vi var på taket av verda, med utsikt over heile Cochabamba og med høge fjell så langt auga nådde. Det hadde ikkje vore råd for oss å nå så høgt på ein dagstur, om det ikkje var for at ein kunne køyra ganske langt med David sin firehjulsdrivne Pick-up. Den tynne lufta i oppunder 5000 meter over havet gjer enkelte av oss tungpusta berre vi set oss ned på huk og reiser oss opp att. Målet var ein topp på over 5300 meter. Ikkje alle greier så tunn luft, og vi var veldig vare for teikn på høgdesjuke. Men her var det berre å ta eit steg om gongen, gå seint og vinna pusten att når det var nødvendig. På slutten, var det kvart tiande steg, for underteikna sin del. Men til topps kom vi, det vil sei, seks av oss. Det var ei slik velsigning å stå på toppen og lysa Guds signing over byen og landet. Vi kjende oss enormt velsigna på alle måtar etter denne fantastiske dagen. Norleif

Hjem fra Santa Cruz

Slik bodde vi i Santa Cruz, flott og luksuriøst. Skal noen på ferie til Bolivia, anbefales stedet. Vi hadde to gode dager her. Varmen og luftfuktigheten var høy men til å leve med. Midt på dagen i går skulle vi reise hjem med to minibusser som vi hadde leid med sjåfør. Turen var ment å skulle ta åtte timer. Bilene var åtte-setere, og vi var femten personer tilsammen (med sjåførene). Etter en og en halt time røk toppakningen på den ene bilen så den kom ingen vei mer. Dermed var det alle mann inn i den andre bilen for å fortsette. Som sild i tønne og med svette kropper fortsatte vi med overlast i en gjennomsnittsfart som ikke var høyere enn 50 km/t. Så eksploderte det ene bakdekket også, og vi måtte ut og skru i nattemørket nede i jungelen i lyset fra mobiltelefonene våre. Men det gikk og fram kom vi, utslitte men med godt humør. I dag har vi vært på markedet og handlet og i kveld skal hele teamet undervise på bibelskolen om misjon. Norleif

Tur til Santa Cruz

Naa har vi vaert to dager i Santa Cruz. Vi ankom loerdag ettermiddag med fly fordi veien var stengt av folk som bruker vegstenging som politisk virkemiddel. Her i Santa Cruz er det som aa komme til et helt annet land. Tropisk klima med hoey luftfuktighert. Vi har bodd paa et fint hotell for aa ha aircondition mot dengamygg og annet sykdomsbringende. Vi har hatt to moeter med seminar og en kjempegod boemnnesamling hjemme hos en av de fastboende her som oensker aa starte opp menighet i byen. I gaar ble to stykker frelst og vi har naa en fin liten gruppe aa starte menighet med. Det har vaert gode dager med Guds naervaer. I dag reiser vi tilbake til Cochabamba med to leide bilder. Det blir en spennende og flott tur gjennom et variert boliviansk landskap, sletteland, tropisk regnskog og tilslutt opp igjen i Andesfjellene til Cochabamba. Turen tar 8 timer pluss stopp. Naar vi kommer fram er det mange andre spennende ting som ligger foran oss i Ciochabamba og byen Punata som ligger en times kjoering unna. Dere hoerer fra oss igjen. Norleif

Mindanao Youth Camp