Tilbakeblikk

Nå har det gått fire måneder siden vi var i Bolivia og mye har skjedd både her og der. Det er ikke helt fritt for at neste teamtur har begynt å ta form i tankene. Tidspunktet er bestemt, tankene og hjertet jobber, vi ber og planlegger. Og vi ser på bilder og tenker på mennesker. Vi lengter og gleder oss. Gud velsigne arbeidet og folkene i Bolivia, På Filippinene og i India med styrke og kraft til å leve i framgang, i vekst, i kjærlighet og nåde. Mange mennesker i disse landene har gjort store inntrykk på oss, de har betydd mye for oss og de ligger på hjertene våre daglig. Slik opplever jeg det i alle fall og kjenner på en stadig berøring i hjertet når jeg husker tilbake på barn som løper avgårde for lykkelig å vise andre en t-sjorte de har fått. Eller en gutt som fikk seg bibel etter å ha bedt til Gud om en i lengre tid, kommer fram på møtet og leser som en gammel predikant. Gleden i øynene på mennesker som etter lengre tids sykdom kunne gjøre hva som helst de ikke hadde kunnet gjøre på lenge, etter at Guds helbredende kraft rørte ved dem. Mange, mange som tok imot Jesus, ble døpt og fylt med den Hellige Ånd. Tankene på et folk som ikke har så mye, men som har lært seg å leve i tro og høster rikt av det de sår. Alt dette gir meg stor glede. Guds rike går fram og vi får være med på det. Halleluja

Youth Camp Mindorro oppsummert (Filippinene)

Naa har vi sneket oss til en pc paa Seaview Dive Shop paa White Beach, et feriested paa vestkysten av Mindorro. I gaar var siste dagen for vaar ungdomsleir her. Den ble avsluttet med daap paa en strand ved landsbyen Amazona, ikke langt fra Core. 39(!) ungdommer, av i alt 50 deltagende lot seg doepe og vi hadde feiring, lovsang, daap og badetur, alt kombinert. En kombinasjon vi anbefaler alle aa proeve ;o)

Her er noen bilder:

Vi er ikke sikre paa tallene, men i forhold til daap var 10 doept fra foer. Naar det gjelder aa ha tatt i mot Jesus og bli doept i den Hellige Aand var ogsaa tallene hoeye. Det som er sikkert er at ingen gikk utberoert fra leiren. Vi er saa takknemlige til Gud. Ogsaa for aa la oss moete de lokale menighetslederne og apostlene,som pastor Santi fra Katatobo-befolkningen (Mangyan) og pastor Joey, han med fiskeundrene, for de som har hoert den historien. DOJ! Disciples of Jesus

Underet Alejandro

Manger husker Alejandro som for noen måneder siden kom bort i en høyspentledning under arbeid på et stillas og falt ned og brakk ryggen. Siden har han vært lam i begge beina. Mange i Norge og her i Bolivia har bedt for ham og hjulpet til med å betale regningen for sykehusoppholdet. Da vi var hos ham forrige uke var der stor framgang å se siden ulykken og vi oppfordret alle til ny innsats i bønn. I går var vi hos Alejandro igjen. Før vi kom fikk to av oss kunnskapsord om at vi spesielt skulle fokusere på skader i den høyre hoften, så vi la hendene på denne og bad og proklamerte Herrens legedom. Under bønnen sa Alejandro at han for første gang kjente en varme som kom i den ene foten. Mens vi bad løftet vi litt i føttene hans, vekselvis og bøyde knærne. Blutselig kjente vi at hans egne forsøk på å løfte tok vekt fra der hvor vi holdt. Et par ganger bøyde han knærne selv. Dette hadde han aldri kunnet gjøre før, siden ulykken, og det var viljestyrte bevegelser. For første gang følte han også når vi tok på ham. Det var ikke slik permanent, men innimellom. Vi spurte om han ville opp å stå. Det ville ham. Flere ganger løftet vi ham opp i stående stilling, og et par ganger satte han den ene foten under seg slik at kroppen hans løftet seg. Han var begeistret over framgangen og sa at smertene han hadde hatt i ryggen også var forsvunnet. All framgangen er Guds undergjerning. Alejandro trener i tro hver dag. Han ivrer etter å komme seg opp av den sengen og han lovte at neste gang jeg kommer til Bolivia skal han være helt frisk. Han takker og priser Gud og vi gjorde en avtale om å treffes inne byen og ta en kopp kaffe sammen neste gang. La det stå her på bloggen så det ikke glemmes. Alejandro ber oss innstendig om å takke alle i Norge som støtter ham i bønn og ber oss fortsette med det. Også for oss som team var det en veldig oppmuntring og læring i å være med på dette. Flere fikk fra Gud ting vi skulle gjøre, og troen ble satt i verk og hver gang var der nye tegn på forbedring. Pastor Edgar, som var med, salvet ham med olje i Herrens navn og bad troens bønn og stod veldig på for å se helbredelsen fullført. Og det er vår overbevisning at Alejandro skal bli like frisk og sterk som han var før ulykken inntraff.

På toppen av Andes

Overskrifta er ei overdriving på den måten at det finnes hundrevis av toppar i Andesfjella som er høgre enn den vi var på igår, men likevel kjentes det som om vi var på taket av verda, med utsikt over heile Cochabamba og med høge fjell så langt auga nådde. Det hadde ikkje vore råd for oss å nå så høgt på ein dagstur, om det ikkje var for at ein kunne køyra ganske langt med David sin firehjulsdrivne Pick-up. Den tynne lufta i oppunder 5000 meter over havet gjer enkelte av oss tungpusta berre vi set oss ned på huk og reiser oss opp att. Målet var ein topp på over 5300 meter. Ikkje alle greier så tunn luft, og vi var veldig vare for teikn på høgdesjuke. Men her var det berre å ta eit steg om gongen, gå seint og vinna pusten att når det var nødvendig. På slutten, var det kvart tiande steg, for underteikna sin del. Men til topps kom vi, det vil sei, seks av oss. Det var ei slik velsigning å stå på toppen og lysa Guds signing over byen og landet. Vi kjende oss enormt velsigna på alle måtar etter denne fantastiske dagen. Norleif

Hjem fra Santa Cruz

Slik bodde vi i Santa Cruz, flott og luksuriøst. Skal noen på ferie til Bolivia, anbefales stedet. Vi hadde to gode dager her. Varmen og luftfuktigheten var høy men til å leve med. Midt på dagen i går skulle vi reise hjem med to minibusser som vi hadde leid med sjåfør. Turen var ment å skulle ta åtte timer. Bilene var åtte-setere, og vi var femten personer tilsammen (med sjåførene). Etter en og en halt time røk toppakningen på den ene bilen så den kom ingen vei mer. Dermed var det alle mann inn i den andre bilen for å fortsette. Som sild i tønne og med svette kropper fortsatte vi med overlast i en gjennomsnittsfart som ikke var høyere enn 50 km/t. Så eksploderte det ene bakdekket også, og vi måtte ut og skru i nattemørket nede i jungelen i lyset fra mobiltelefonene våre. Men det gikk og fram kom vi, utslitte men med godt humør. I dag har vi vært på markedet og handlet og i kveld skal hele teamet undervise på bibelskolen om misjon. Norleif

Tur til Santa Cruz

Naa har vi vaert to dager i Santa Cruz. Vi ankom loerdag ettermiddag med fly fordi veien var stengt av folk som bruker vegstenging som politisk virkemiddel. Her i Santa Cruz er det som aa komme til et helt annet land. Tropisk klima med hoey luftfuktighert. Vi har bodd paa et fint hotell for aa ha aircondition mot dengamygg og annet sykdomsbringende. Vi har hatt to moeter med seminar og en kjempegod boemnnesamling hjemme hos en av de fastboende her som oensker aa starte opp menighet i byen. I gaar ble to stykker frelst og vi har naa en fin liten gruppe aa starte menighet med. Det har vaert gode dager med Guds naervaer. I dag reiser vi tilbake til Cochabamba med to leide bilder. Det blir en spennende og flott tur gjennom et variert boliviansk landskap, sletteland, tropisk regnskog og tilslutt opp igjen i Andesfjellene til Cochabamba. Turen tar 8 timer pluss stopp. Naar vi kommer fram er det mange andre spennende ting som ligger foran oss i Ciochabamba og byen Punata som ligger en times kjoering unna. Dere hoerer fra oss igjen. Norleif

Mindanao Youth Camp

Rumble in the jungle!

Filippineteamet er nå endelig tilbake på Cavite etter en utrolig spennende tur til den sørlige øya Mindanao. Vi har hatt gleden av å arrangere "The 2nd Ministry Without Borders Inc Mindanao Youth Summer Camp 2009" sammen med flere lokale menigheter. Det var over 100 ungdommer i alderen 15 til 25 fra tre plasser på øya på leiren.



Da vi landet på øya ble vi plukket opp av folk fra menighetene sammen med to militærvakter, i full uniform og bevæpnet! Vi slappet litt mer av da den ene fant fram mobilen og viste oss hvor mange Hillsongs-sanger han hadde inne ;o) Da var tonen med Stein funnet! Siden fikk vi i tillegg fire sivile politifolk med oss over alt hvor vi gikk... Grunnen er spenningene mellom muslimer og kristne i området og at menighetene vi jobber med der krysser disse linjene. Det skjer veldig mye spennende i dette arbeidet og Guds godhet blir demonstrert for alle folkegrupper. Et stor øyeblikk på leieren var da mange av ungdommene ble møtt og døpt i den Hellige Ånd! Dette tror vi er gjennombrudd for hele dette arbeidet. Be for disse!



Ellers har vi kost oss, lekt, og hatt det kjempegøy sammen med ungdommene. Vi har prist Gud i det uendelige, ofte med verdens mest ustemte gitarer - men ingen lot seg begrense av det! Igjen har vi fått mange nye venner og flere vi bærer med oss i hjertet og tanker når vi reiser derfra.



En annen begivenhet var da Signe og Synnøve oppdaget en kakerlakk på rommet. Da var det jammen bra at militæret var med oss. For inn på rommet toget 2 soldater og 2 politifolk i sivil, sammen med sjefen sin! Da de hadde observert udyret på rommet, kalte de inn en sjette spesialist for å hente en sprayboks. Han så vi aldri noe mer til. Kanskje motet sviktet? Det hele endte med at damene fikk et nytt rom. Godt med god militær beskyttelse i nødens stund!



Nå har vi en pust i bakken før vi skal besøke Mangyan-landsbyer og dele ut skolemateriell og arrangere en ungdomsleir til, for ungdom fra Mindorro. Vi gleder oss!

Har nettopp kommet "hjem" fra besok i jungelen i to dager... det har vart veldig spennende aa se hvordan Gud rorer ved mennesker mens vi har vert her nede, Gud har rort ved mange og helbredet mange, Under oppholdet i jungelen fikk vi vare med aa se hvordan folk levde, det var sterkt aa se (kan tenke meg at det var som i Norge paa 1800 - tallet bortsett fra at det var strom av og til (strommen gikk hele tiden)). Det er saa spennende aa kunne hjelpe mennesker som har saa lite, for rundt om 10 kroner kan man velsigne stort! paa hotellet faar en resepsjonist ca. 200 kr. maaneden og han maa betale 100 kr i maaneden for aa leie et lite rom til han og kona... vi velsignet ham med aa betale liltt ekstra for noe vann vi kjopte og han ble skikkelig glad... Pengene strekker langt her i India... i korte trekk vil verdien av en krone i India tilsvare 10 kroner i Norge. dvs. at om vi gir en krone til arbeidet i India vil den strekke like langt som ca. ti kroner til arbeidet i Norge... Gud er god! Christian

Gud gjør under i Cochabamba

Etter seminaret på bibelskolen i går kveld tok en mann kontakt med oss. Det var lett å se på han at han hadde det vondt et eller annet sted. Han hadde tatt blindtarmen for to år siden, fortalte han, og hadde siden det gått med store smerter i magen. Selv om han stod helt oppreist var han tydelig preget av smertene. Legene ville gjøre en ny operasjon og ta vekk enda mer av tarmene, men det slipper han nå. For da vi la hendene på ham og tok myndighet over plagene i Jesu navn, helbredet Gud ham fullstendig. Tårene rant og han takket Gud. Og vi lærer hele tiden noe om å flyte med den Hellige Ånd. All ære til Gud!!!!

Norleif

Alejandro

Alejandro stod på et stillas og jobbet med montering av store skilter, da han kom bort i en høyspentledning og falt ned fra stillaste og brakk ryggen. Historien hans har vi kjent til i Norge siden det skjedde. Mange har bedt for Alejandro. Han er lam i begge beina, men der finnes bevegelser i muskulaturen som ikke er viljestyrt. I går besøkte vi ham og bad for ham. Han ble veldig oppmuntret av at vi kom. David overrakte ham bevis på gjennomført disippeltrening. Guds nærvær var sterkt tilstedet og vi oppmuntret ham til trening og til å holde fast på Guds Ord. Vi kunne ikke se forandringer etter å ha bedt, men vi skal tilbake neste uke. Og vi ønsker å se Gud reise Alejandro opp. Vi utfordrer alle som leser dette til å være med å be for ham. La oss sammen reise et kor av røster som roper til Gud om full helbredelse. Det som skal til er veldig lite for Gud. Takk for forbønn for Alejandro.

Frelse og helbredelse i Quintanilla, Sacaba

Det er mørkt i Sacaba når mengheten kommer sammen på onsdagskveldene under taket de har satt opp på tomten i Quintanilla, Sacaba. Vi er på besøk for å se hvordan denne flokken lever med Gud og hvordan de har det når de samles. Selvsagt skal vi ha både undervisning og drama, men Jacobo som leder arbeidet er opptatt av at vi skal se at det som kjærligheten til Jesus som samler og driver barna her. (Størstedelen av flokken er barn opp til 15-16 år) Når vi ankommer er lovprisningen i full gang. Den lille jenten fra søndagsmøtet leder. Slått, nok en gang, av salvelsen over livet hennes, får vi ikke kamera fram før hun er ferdig med sangen og en ny gruppe overtar. Flere grupper av barn leder lovsangen på skift. Her er det barna som kjører møtet sammen med Jacobo som leder og holder ting sammen. Noen andre voksne kjører lyd og jobber i kulissene. Ansiktene stråler som av Moses. Jesus-smilene lyser opp i kveldsmørket. Når lyden svikter roper Jacobo med sin hese og kraftige røst: "Snakk sammen". Tar pausen mer enn 20 sekunder, roper han igjen: Snakk mer sammen. Og alle snakker i munnen på hverandre og ser ut til å ha det veldig gøy. Så er alt i orden og utestemmen til Jacobo lyder på nytt: Niños - Silencio. Og stille blir det. Forbausende stille. Så er det vår tur! Teamet kjører to dramastykker og når de stiller spørsmål til ungene har de tatt poengene og er begeistret. Så er det forventet at jeg skal si litt også. Kommer ikke på noe annet å si enn å prate om Moses som hadde et skinnende ansikt etter å ha møtt Gud. Jeg spør om de har hørt om Moses. "Ja", roper de. Om de husker at Moses var på fjellet, og hva han gjorde der? "Han møtte Gud", svares det med høye og tydelige stemmer. På spørsmålet om det hadde skjedd noe med ham da han kom ned igjen, kommer de ikke på dette med det skinnende ansiktet med det samme. Men forslagene er der likevel. "Han hadde blitt gammel", var det en som foreslo. "Han hadde fått skjegg", mente en annen. Latteren runget før en gutt litt ute på siden, kom på at det skinte av ansiktet hans. Vi var enige om at vi ikke skulle dekke til ansiktene våre slik som Mose gjorde, men la det skinne så alle kunne se hvor god Gud er og hva Jesus har gjort for oss. Reza delte så evangeliet og inviterte til frelse. Her og der i forsamlingen kunne vi så vidt se bevegelse i noen sjenerte hender. Ungene som satt rundt ropte begeistret og pekte på dem. "Han er ny, hun er ny, de rakte opp hånden, de trenger å ta imot Jesus". Ivrig pekte de på de sjenerte frelsesøkende. Og Jacobo gikk rundt, tok dem i hånden og leide dem fram, en etter en. De tok alle imot Jesus og Gud møtte noen av dem på en sterk måte. En dame med smerter i brystet og noe galt med hjertet, ble momentant helbredet. Seks stykker ble frelst, og vi priste Gud der vi satt på lasteplanet på Davids Pick-up på vei til Dumbo, for å spise dagens siste måltid. Dette er bare så godt å være med på. Personlig har aldri sett ting skje på denne måten før, men det var jo det vi var invitert til. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg har brukt et helt år på å glede meg til treffe disse vennene igjen. Tidligere på dagen hadde vi to samlinger med barn i ulike aldrer i menigheten i Cruce Taquiña. Det har vært travle dager, men Gud virker så strekt i alt vi er med på. Litt berøring av sykdom har vi hatt siste to dagene, men Gud gir styrke på nytt for hver og en. Takk for all forbønn og støtte. Vi kjenner at mange ber! Norleif

Faces from DVBS Philippines

Barneleir med høyt lydnivå!!!

i dag er vi kommet til dag nr 5 på ferden vår. det er dag nr to med barneleir. dagen i dag synes de fleste gikk bedre enn i går. barna begynner å kjenne oss igjen, og vi begynner å kjenne barna. vi føler oss alle som berømtheter siden alle barna kommer løpende og skal ta oss i hånden eller high five- oss... barna er fra 5-15 år og er ivrige barn. det er fantastisk å få være sammen med de på møte, er ikke helt det samme som i norge kan man si. barna synger for full hals og det er fantastisk å høre på. dessverre så brakte vi med oss regnet fra Bergen rundt lunch tider braker det løs med lyn som danser over himmelen og regnet som kommer i bøtter og spann. det norske tordnet kan bare gå og legge seg... her er det ekte torden som gjelder. ellers så er det varmt og godt. Gud er god

Bibelskole i Cochabamba Bolivia

Hilser til de andre teamene og alle dere i Norge! I dag mandag har vi vært på bibelskolen her i Cochabamba, Norleif hadde skikkelig bra undervisning om Gud som vår Far. (I kveld skal vi også til bibelskolen) Så delte vi ut lunsj til skolebarn, så lekte vi med dem. De var helt fantastisk søte! En liten jente ble veldig betatt av Torleif. Vi sover hos David og Violetta, og har det kjempe bra, vi får kjempe god mat.(De har sinnsykt masse cola her..)På dagen er det som en god norsk julimåned, vi har alle blitt litt røde:) Gud er veldig god! Jeg er veldig spent på hva Gud skal gjøre videre. Hilsen Anette!

De første dagene i KAOS! (Darjeeling, India)

Vi merket fort at vi var kommet til India, det var varmt og stovete. I korte trekk vil jeg nevne litt om hva vi motte> 1.) I India er folk lave, Christian risikerte aa gaa i taket da vi var inne paa flyplassen... 2.) Doene i India kan beskrives... doer inn i et rom, golv med huss i bakken, (vaatt og klissete paa bakken), samt en slags dusj som man kan vakse seg med. IKKE toalettpapir kan du si.... 3.) da vi skulle ta taxi til hotell opplevde vi Indisk trafikk - ALT er lov, "selv om edet er felt bryr vi oss ikke om dem", "Hvis det er roedt lys tar vi en spansk en", "om vi sparer tid og bensin er det helt greit aa kjore mot kjoreretningen, selv naar det er tre felt i hver retning", "vi tuter for aa si ifra hvor vi er hen eller hvis vi ser en bil komme rett mot oss, og kansje naar vi holder paa aa kjore noen ned..." Som dere forstaar er det ikke bare bare aa komme til India! Naa er vi i Nord - India paa i en by som heter Darjeeling (ca. 2000moh), her skal vi vaere en del dager for aa besoke noen landsbyer++ (er det noe mer dere vi jeg skal fortelle om saa er det bare aa sporre paa traaden...)

Åpning av Daily Vacation Bible School (Slide Show)

Fire døpt og en frelst i Cochabamba

Idag, søndag, har vi hatt Domingo Grande her i Cochabamba. Det er det vi hjemme kaller for Storsøndag, med folk fra de ulike menighetene tilstede. Vi hadde en fantastisk stund i lovsangen, der mange barn fra de ulike flokkene var med og gjorde intrykk, selv på dem av oss som ikke skjønte så mye spansk. En ung jente fra Quintanilla, Sacaba, sang en lovsang som fikk Guds nærvær til å falle. Hun sang i lånt kjole, fordi hun ikke har noen kjole. Fattig, men ikke på Guds salvelse og kraft. Teamet har bedt for mange til fornyelse og dåp i den hellige Ånd, samt noen som led av ulike plager. Flere fikk en berøring av Guds kraft, og noen talte i tunger for første gang. Etter selve møtet spiste alle middag sammen. Ulike retter, nydelig smak, godt fellesskap og kjempekontakt med mange mennesker. Så var det dåp. Kristine døpte fire stykker, mens Camilla tolket. Helt til slutt kom en voksen kvinne og ville ha forbønn for lovet sitt. Vi fant ut at hun aldri hadde tatt imot Jesus, noe hun gjerne ville. Hun tok imot og ble frelst. Pris Herren for hans godhet og nåde. Senere i kveld, skal vi ha møte i Cruce Taquiña. Da blir det vitnesbyrd og forkynnelse av evangeliet igjen. Men før det, en lite hvil, en kopp kaffe og kanskje en dukkert i bassenget nedenfor.

Nå begynner det!

Etter et veldig trivelig planleggingsmøte med lederne for Daily Vacation Bible School som holdes her på basen de tre neste dagene, fikk vi det plutselig travelt. Nå skal det forberedes tre undervisningsøkter, vi har dekorert leirbanneret (veldig kreativt!) og laget våre egne leder t-skjorter (enda mer kreativt!!). Nå har vi endelig fått lov til å spise is av Ping og så er det rett i seng. I morgen er det frokost 6.30 og ingen får lov til å komme for sent (i Jesu navn, amen!), for kl.7.30 er det ca 160 barn på trappene våre klare til action.

Et trivelig planlegginsmøte ;o)

En kreativ t-skjorte (Jan sin!)

Alle og alt på plass i Cochabamba

Alle kofferter og vi kom med samme fly til Cochabamba etter 30 timer i sittende stilling. Bildet ert tatt i Sao Paulo i Brasil, mens vi venter på flyet til Asuncion i Paraguay. Alle er ved godt mot. Vi har alt vært på mottakelsesfest med barna i Cruce Taquiña. Nå skal vi øyeblikk til Sentralmenigheten der det også skal være velkomstfest. I morgen braker det løs med stor fellessamling for alle menighetene i hele arbeidet i Bolivia. Det blir spennende. På mandag er det full rulle på bibelskolen med undervisning. Alt vel her i Boliva.

Endelig framme på basen i Cavite

Etter at de klarte å fikse en feil i flymotoren, kom vi oss endelig avgårde fra Schipphol. Vi kan ikke akkurat si at forsinkelsen hjalp de av oss med flyskrekk fra før... 12 timer i et flysete var i meste laget, men vi overlevde det også :o) I Manilla ble vi møtt med ca 35 grader og høy luftfuktighet. Dagen videre har gått med til å møte Tone og Noralv Askeland og Jemma og Dung og de andre som arbeider på Ministries Without Bordres Phillipines sin base. Her er også David og Ping som vi skal samarbeide med på de tre leirene vi har foran oss. Besøket på barnehjemmet her gjorde inntrykk og i det hele tatt er området MWBP disponerer kjempeflott. For å hold oss våkne og komme inn i riktig døgnrytme brukte vi kvelden på kjøpesenteret SM i nærheten av basen. Nå når klokka har passert 22 er de fleste på vei i køy. En dag til med planlegging og forberedelse nå, så er vi i gang!

Noralv:

Hilsenen da vi kom til basen:

Transporten fra flyplassen

Badende barn på barnehjemmet (for Kristin S ;o)

Morgenfriske langveisfarere!

04:30 i dag møttes vi som nå har begynt på reisen til henholdsvis Filippinene og India. Som bildene klart viser holder vi imponerende friske takter, tross tidlig start og sommerfugler i magen. Ankomst Manilla blir 08.50 lørdag morgen (lokal tid som tilsvarer 2 om natten hjemme), mens indianerne har en mye lengre reise foran seg. Vi er ved godt mot, har gode ord fra Gud på veien og gleder oss til å gi rapporter etterhvert som vi kommer i gang med oppgavene våre.

Boliviateamet

Boliviateamet er klare som egg til å ta fatt på den 30 timer lange turen fra Flesland til Cochabamba i Bolivia. Noen flighter blir det før vi er framme klokken 19.00 lørdag kveld. (norsk tid) Første uka blir det mye undervisning på bibelskolen i Cochabamba, men litt møter og besøk til omkringliggende flokker blir det også. Vi gleder oss veldig til å besøke flokken i Quintanilla, Sacaba på onsdag. Det blir bra å få treffe igjen David og Violeta, Jonas og Josefine. Gud har talt mange gode ord til oss og alle har lagt ned et stort arbeid med mye forberedelser. Spanskkurs og bibelstudier, dramaøvinger og pengeinnsamlinger, helt siden januar har vi forberedt oss på reisen. Gud har talt og lagt ned i oss en forventning til at han vil bruke oss til store ting. Norleif