Youth Camp Mindorro oppsummert (Filippinene)

Naa har vi sneket oss til en pc paa Seaview Dive Shop paa White Beach, et feriested paa vestkysten av Mindorro. I gaar var siste dagen for vaar ungdomsleir her. Den ble avsluttet med daap paa en strand ved landsbyen Amazona, ikke langt fra Core. 39(!) ungdommer, av i alt 50 deltagende lot seg doepe og vi hadde feiring, lovsang, daap og badetur, alt kombinert. En kombinasjon vi anbefaler alle aa proeve ;o)

Her er noen bilder:

Vi er ikke sikre paa tallene, men i forhold til daap var 10 doept fra foer. Naar det gjelder aa ha tatt i mot Jesus og bli doept i den Hellige Aand var ogsaa tallene hoeye. Det som er sikkert er at ingen gikk utberoert fra leiren. Vi er saa takknemlige til Gud. Ogsaa for aa la oss moete de lokale menighetslederne og apostlene,som pastor Santi fra Katatobo-befolkningen (Mangyan) og pastor Joey, han med fiskeundrene, for de som har hoert den historien. DOJ! Disciples of Jesus

Underet Alejandro

Manger husker Alejandro som for noen måneder siden kom bort i en høyspentledning under arbeid på et stillas og falt ned og brakk ryggen. Siden har han vært lam i begge beina. Mange i Norge og her i Bolivia har bedt for ham og hjulpet til med å betale regningen for sykehusoppholdet. Da vi var hos ham forrige uke var der stor framgang å se siden ulykken og vi oppfordret alle til ny innsats i bønn. I går var vi hos Alejandro igjen. Før vi kom fikk to av oss kunnskapsord om at vi spesielt skulle fokusere på skader i den høyre hoften, så vi la hendene på denne og bad og proklamerte Herrens legedom. Under bønnen sa Alejandro at han for første gang kjente en varme som kom i den ene foten. Mens vi bad løftet vi litt i føttene hans, vekselvis og bøyde knærne. Blutselig kjente vi at hans egne forsøk på å løfte tok vekt fra der hvor vi holdt. Et par ganger bøyde han knærne selv. Dette hadde han aldri kunnet gjøre før, siden ulykken, og det var viljestyrte bevegelser. For første gang følte han også når vi tok på ham. Det var ikke slik permanent, men innimellom. Vi spurte om han ville opp å stå. Det ville ham. Flere ganger løftet vi ham opp i stående stilling, og et par ganger satte han den ene foten under seg slik at kroppen hans løftet seg. Han var begeistret over framgangen og sa at smertene han hadde hatt i ryggen også var forsvunnet. All framgangen er Guds undergjerning. Alejandro trener i tro hver dag. Han ivrer etter å komme seg opp av den sengen og han lovte at neste gang jeg kommer til Bolivia skal han være helt frisk. Han takker og priser Gud og vi gjorde en avtale om å treffes inne byen og ta en kopp kaffe sammen neste gang. La det stå her på bloggen så det ikke glemmes. Alejandro ber oss innstendig om å takke alle i Norge som støtter ham i bønn og ber oss fortsette med det. Også for oss som team var det en veldig oppmuntring og læring i å være med på dette. Flere fikk fra Gud ting vi skulle gjøre, og troen ble satt i verk og hver gang var der nye tegn på forbedring. Pastor Edgar, som var med, salvet ham med olje i Herrens navn og bad troens bønn og stod veldig på for å se helbredelsen fullført. Og det er vår overbevisning at Alejandro skal bli like frisk og sterk som han var før ulykken inntraff.